Om Tarattus
Jeg heter Caroline Hals , er innehaver av kennel Tarattus og bor på Holmlia i Oslo.
Jeg fikk min første hund da jeg var syv år gammel. Det var en rikhåret schæferhund som virkelig gjorde at jeg fikk interessen for hund. Dessverre hadde denne hunden en del sykdommer som gjorde at vi måtte avlive den alt for tidlig. Vi klarte ikke å leve uten hund særlig lenge, så vi dro til Forening for omplassering av dyr og fikk en herlig liten schæfer/border collie/siberian husky og malamute-tispe.
Da jeg flyttet hjemmefra forble Frøya, som hunden het, hos mine foreldre. Det var tross alt far sin øyesten. Det ble fort tomt uten hund.
I 2004 var jeg på besøk hos Aud og Tore med kennel Schwima. Der møtte jeg dvergpinscheren for første gang. Jeg fikk tilbudet om å være fôrvert for en nydelig dvergpinscherfrøken. Jeg måtte tenke litt på det, så jeg dro hjem for å lese alt jeg kunne finne om rasen. Jeg bestemte meg fort for at dette var rasen for meg. Dagen etter reiste vi opp for å hente Schwima’s Julia Hecate, til daglig kalt Hecate.
Jeg trente mye lydighet med Hecate, og jeg er svært fornøyd med at hun har oppnådd bronsemerket. Vi fikk også prøvd oss på klikkertrening og agility.
Jeg trener agility med Tarattus Eve ved Drøbak Hundeklubb. Håpet er å konkurrere etter hvert, men vi får se om tiden strekker til.
I 2005 deltok vi på vår første utstilling. Jeg ble bitt av basillen med en gang, og har holdt på med utstilling siden.
Min interesse for denne sporten har ført til at jeg har vært med i Norsk Pinscherklubbs utstillingskomité i mange år.
Jeg er autorisert eksteriørdommer (FCI) på flere raser i gruppe 2. Jeg holder på å videreutdanne meg på flere raser.
Jeg synes det er gøy å reise rundt på utstilling sammen med mine gode venner. Det er ikke bare for å stille ut, men også for å se etter fine hunder som kan brukes i avl. Man kan dessverre ikke stole på bilder man ser av hunder på nett. Det er ikke sjeldent at hunden som ser perfekt ut på bildet ikke samsvarer med virkeligheten. Gemytt kan heller ikke ses på et bilde, og jeg vil ikke bruke hunder som ikke har det gemyttet jeg ønsker. Jeg legger mye tid i mitt oppdrett. Jeg studerer stamtavler, sjekker helseresultater og følger nøye med på utviklingen av rasen.
I januar 2013 så kennelens første kull dagens lys. Jeg har ett til to kull i året.
Hundene jeg bruker i avl skal være friske, ha et godt gemytt og være gode representanter for rasen. Jeg vil gjøre så godt jeg kan for å få frem trivelige og gode dvergpinschere som kan være til glede for sine eiere, samt være et positivt bidrag til rasebestanden.
Dvergpinscheren er ikke en rase for hvem som helst. Hvis man ikke vil ha en hund som varsler eller jakter, så bør man nok se etter en annen rase. De kan også være veldig sta og oppfinnsomme, og eier bør være tålmodig. Mange dvergpinschere kan være litt hyperaktive når de er unge. Jeg vil derfor anbefale å ha mye rotrening med dem, slik at man forhindrer å få en meget stresset hund. En stresset hund er ikke moro for verken hund eller eier.
Jeg ser frem til mange år med denne herlige rasen.
Hvis du vil vite mer kan du sende meg en e-post: [email protected].
Jeg heter Caroline Hals , er innehaver av kennel Tarattus og bor på Holmlia i Oslo.
Jeg fikk min første hund da jeg var syv år gammel. Det var en rikhåret schæferhund som virkelig gjorde at jeg fikk interessen for hund. Dessverre hadde denne hunden en del sykdommer som gjorde at vi måtte avlive den alt for tidlig. Vi klarte ikke å leve uten hund særlig lenge, så vi dro til Forening for omplassering av dyr og fikk en herlig liten schæfer/border collie/siberian husky og malamute-tispe.
Da jeg flyttet hjemmefra forble Frøya, som hunden het, hos mine foreldre. Det var tross alt far sin øyesten. Det ble fort tomt uten hund.
I 2004 var jeg på besøk hos Aud og Tore med kennel Schwima. Der møtte jeg dvergpinscheren for første gang. Jeg fikk tilbudet om å være fôrvert for en nydelig dvergpinscherfrøken. Jeg måtte tenke litt på det, så jeg dro hjem for å lese alt jeg kunne finne om rasen. Jeg bestemte meg fort for at dette var rasen for meg. Dagen etter reiste vi opp for å hente Schwima’s Julia Hecate, til daglig kalt Hecate.
Jeg trente mye lydighet med Hecate, og jeg er svært fornøyd med at hun har oppnådd bronsemerket. Vi fikk også prøvd oss på klikkertrening og agility.
Jeg trener agility med Tarattus Eve ved Drøbak Hundeklubb. Håpet er å konkurrere etter hvert, men vi får se om tiden strekker til.
I 2005 deltok vi på vår første utstilling. Jeg ble bitt av basillen med en gang, og har holdt på med utstilling siden.
Min interesse for denne sporten har ført til at jeg har vært med i Norsk Pinscherklubbs utstillingskomité i mange år.
Jeg er autorisert eksteriørdommer (FCI) på flere raser i gruppe 2. Jeg holder på å videreutdanne meg på flere raser.
Jeg synes det er gøy å reise rundt på utstilling sammen med mine gode venner. Det er ikke bare for å stille ut, men også for å se etter fine hunder som kan brukes i avl. Man kan dessverre ikke stole på bilder man ser av hunder på nett. Det er ikke sjeldent at hunden som ser perfekt ut på bildet ikke samsvarer med virkeligheten. Gemytt kan heller ikke ses på et bilde, og jeg vil ikke bruke hunder som ikke har det gemyttet jeg ønsker. Jeg legger mye tid i mitt oppdrett. Jeg studerer stamtavler, sjekker helseresultater og følger nøye med på utviklingen av rasen.
I januar 2013 så kennelens første kull dagens lys. Jeg har ett til to kull i året.
Hundene jeg bruker i avl skal være friske, ha et godt gemytt og være gode representanter for rasen. Jeg vil gjøre så godt jeg kan for å få frem trivelige og gode dvergpinschere som kan være til glede for sine eiere, samt være et positivt bidrag til rasebestanden.
Dvergpinscheren er ikke en rase for hvem som helst. Hvis man ikke vil ha en hund som varsler eller jakter, så bør man nok se etter en annen rase. De kan også være veldig sta og oppfinnsomme, og eier bør være tålmodig. Mange dvergpinschere kan være litt hyperaktive når de er unge. Jeg vil derfor anbefale å ha mye rotrening med dem, slik at man forhindrer å få en meget stresset hund. En stresset hund er ikke moro for verken hund eller eier.
Jeg ser frem til mange år med denne herlige rasen.
Hvis du vil vite mer kan du sende meg en e-post: [email protected].